I NORGE:
Foran kunne du lese at vi bygger råbyggene/ tømmerkassene i produksjonslokaler på Nedre Hovin gård på Tyristrand. I tillegg disponerer vi et utendørsanlegg med sag og tørkebygg for tømmeret som kommer fra gårdens egen skog. Her naturtørkes tømmeret til det måles ca. 18% fuktighet i stokkene.
Vi garanterer at du ikke finner bedre tømmerkvalitet noe annet sted i landet. Store ord? Ja vel, men kom og se! Kanskje er vi også den eneste produsenten av bygg i laft og stavlaft her til lands som kan ta hånd om hele prosessen fra treet står på rot i skogen til huset eller hytta leveres nøkkelferdig:
Interessant for oss og forhåpentligvis også for deg.
I LATVIA:
For å kunne imøtekomme en økende etterspørsel og tilby produkter i alle prisklasser, har Hovin Laft AS i løpet av 2010 også etablert en produksjon i Latvia. Her produserer vi med latvisk tømmer i både maskinlaft og håndlaft- stavlaftbygg og vanlig laft, alt selvsagt med norske teknikker og norske lafteknuter. Det er viktig å få fram at dette ikke er en tradisjonell import, men en "desentralisert" produksjon i regi av Hovin Laft AS. Daglig leder er regelmessig i Latvia og følger produksjonen. De samme garantier gis for bygg produsert i Latvia som for de vi produserer i Norge. Fordi både tømmer og arbeidskraft er billigere i Latvia enn i Norge, vil bygg derfra falle rimeligere enn de som er norskprodusert. Tømmeret vi bruker i Latvia, er kunstig tørket, akkurat som hos store norske produsenter, til ca. 18%.
Forskjellen på norsk og latvisk tømmer.
Det norske tømmeret vi bruker er definitivt en "Rolls Royce-variant" . Furu med stort innhold av malme blir ofte kalt malmfuru. Malmen har en dyp, mørk brun farge og er naturens naturlige impregneringsmiddel. Vår malmfuru er så tettvokst at du knapt kan telle årringene uten lupe.
Det latviske tømmeret velger vi også ut med tanke på høyt innhold av malme, men de baltiske landene ligger nesten i havnivå, og det fører til at trærne vokser raskere: Det blir altså større avstand mellom årringene. Baltisk laftetømmer synker derfor mer, men dette tar vi hensyn til ved montering av dører og vinduer, og det skaper ingen problemer for kunden.
En annen forskjell på det norske og det baltiske tømmeret er kvistmengde og kviststørrelse. Det baltiske tømmeret har gjennomgående større kvister og også flere synlige kvister.
Konklusjonen er at den viktigste forskjellen mellom norsk og baltisk tømmer er av visuell art. Det som betyr noe rent funksjonelt: laftets tetthet og fuktigheten i tømmeret er lik.
Det er opp til den enkelte å velge mellom norskprodusert hytte av gammel norsk malmfuru og hytte bygget av den baltiske furua. Valget avgjøres kanskje ofte av prisen, men vi vil presisere at ei latvisk bygget hytte ikke er noen B-vare.
Foran kunne du lese at vi bygger råbyggene/ tømmerkassene i produksjonslokaler på Nedre Hovin gård på Tyristrand. I tillegg disponerer vi et utendørsanlegg med sag og tørkebygg for tømmeret som kommer fra gårdens egen skog. Her naturtørkes tømmeret til det måles ca. 18% fuktighet i stokkene.
Vi garanterer at du ikke finner bedre tømmerkvalitet noe annet sted i landet. Store ord? Ja vel, men kom og se! Kanskje er vi også den eneste produsenten av bygg i laft og stavlaft her til lands som kan ta hånd om hele prosessen fra treet står på rot i skogen til huset eller hytta leveres nøkkelferdig:
Interessant for oss og forhåpentligvis også for deg.
I LATVIA:
For å kunne imøtekomme en økende etterspørsel og tilby produkter i alle prisklasser, har Hovin Laft AS i løpet av 2010 også etablert en produksjon i Latvia. Her produserer vi med latvisk tømmer i både maskinlaft og håndlaft- stavlaftbygg og vanlig laft, alt selvsagt med norske teknikker og norske lafteknuter. Det er viktig å få fram at dette ikke er en tradisjonell import, men en "desentralisert" produksjon i regi av Hovin Laft AS. Daglig leder er regelmessig i Latvia og følger produksjonen. De samme garantier gis for bygg produsert i Latvia som for de vi produserer i Norge. Fordi både tømmer og arbeidskraft er billigere i Latvia enn i Norge, vil bygg derfra falle rimeligere enn de som er norskprodusert. Tømmeret vi bruker i Latvia, er kunstig tørket, akkurat som hos store norske produsenter, til ca. 18%.
Forskjellen på norsk og latvisk tømmer.
Det norske tømmeret vi bruker er definitivt en "Rolls Royce-variant" . Furu med stort innhold av malme blir ofte kalt malmfuru. Malmen har en dyp, mørk brun farge og er naturens naturlige impregneringsmiddel. Vår malmfuru er så tettvokst at du knapt kan telle årringene uten lupe.
Det latviske tømmeret velger vi også ut med tanke på høyt innhold av malme, men de baltiske landene ligger nesten i havnivå, og det fører til at trærne vokser raskere: Det blir altså større avstand mellom årringene. Baltisk laftetømmer synker derfor mer, men dette tar vi hensyn til ved montering av dører og vinduer, og det skaper ingen problemer for kunden.
En annen forskjell på det norske og det baltiske tømmeret er kvistmengde og kviststørrelse. Det baltiske tømmeret har gjennomgående større kvister og også flere synlige kvister.
Konklusjonen er at den viktigste forskjellen mellom norsk og baltisk tømmer er av visuell art. Det som betyr noe rent funksjonelt: laftets tetthet og fuktigheten i tømmeret er lik.
Det er opp til den enkelte å velge mellom norskprodusert hytte av gammel norsk malmfuru og hytte bygget av den baltiske furua. Valget avgjøres kanskje ofte av prisen, men vi vil presisere at ei latvisk bygget hytte ikke er noen B-vare.
